Tankefull torsdag; Psykisk helse og prioritering av energi
En del av de med kroniske sykdommer, psykiske lidelser eller andre tyngre diagnoser kjenner nok sikkert til utfordringene med å ha nok energi i løpet av en dag til å få gjort alt det "normale" og friske får til. Av og til rett og slett en umulig oppgave. Det finnes tross alt grunner til hvorfor "spoon theory" eksisterer.
For de som ikke kjenner til den teorien, går den i basis ut på "skjeer" som måleenhet for energi/gjøremål og at i en del tilfeller med f.eks. psykiske lidelser, har vedkommende adskillig færre slike "skjeer" å benytte seg av i løpet av en dag.
Selv har jeg flere diagnoser jeg må håndtere, blant annet ADD og generell angstlidelse (i tillegg til andre ting). Det er ofte ørten ting jeg har lyst til å gå gjort i løpet av en dag, men som jeg rett og slett ikke får til. Ikke fordi at jeg ikke skriver ting ned eller fordi at jeg ikke prøver å være effektiv, men rett og slett fordi at jeg blir tappet for krefter temmelig fort.
Jeg skriver ikke dette for at jeg vil ha sympati/medlidenhet fra folk, fordi det vil jeg ikke. Det jeg vil få frem er at det finnes ganger da en må prioritere hva en skal bruk energien på, rett og slett fordi at en ikke har nok "skjeer" til å sjonglere alt. I flere tilfeller må en velge mellom X eller Y fordi en ikke har nok "skjeer" til å gjøre begge deler.
Du ser kanskje en med kronisk sykdom eller psykiske lidelser ute da de har nok "skjeer" for en liten stund (kanskje snakk om et par timer) slik at de kan gjøre noe, kanskje noe kjekt som å gå på kafé. Du ser dem ikke på kvelden, da de er såpass utkjørte at de har mest lyst til å legge seg klokka seks. Det er det som er baksiden av den anstrengelsen det tok å dra på kafé den dagen.
I tillegg er det ting som tar mer energi enn annet. Denne tweeten oppsummerer det nokså bra.
Noe annet som frustrerer meg er rett og slett den følelsen av at en del ikke tar psykiske lidelser seriøst. Tror det bare er "å ta seg sammen". Vet du hvor mye det koster å ha på seg en maske hver gang en skal ut for å virke sånn delvis normal? Det er nok mange som hadde fortjent en Oscar for fremførelsene sine. Ikke forvent at de med psykiske lidelser (eller folk med andre diagnoser) kan holde det gående hele tiden. Hvis de ikke har flere "skjeer" igjen, eller vet at noe vil koste dem for mange, burde ikke de med diagnoser få pepper for å prioritere å lade batteriene.
Før eller senere går de tomme for "skjeer", og da trengs det tid for å hente seg inn igjen.
For de som ikke kjenner til den teorien, går den i basis ut på "skjeer" som måleenhet for energi/gjøremål og at i en del tilfeller med f.eks. psykiske lidelser, har vedkommende adskillig færre slike "skjeer" å benytte seg av i løpet av en dag.
Selv har jeg flere diagnoser jeg må håndtere, blant annet ADD og generell angstlidelse (i tillegg til andre ting). Det er ofte ørten ting jeg har lyst til å gå gjort i løpet av en dag, men som jeg rett og slett ikke får til. Ikke fordi at jeg ikke skriver ting ned eller fordi at jeg ikke prøver å være effektiv, men rett og slett fordi at jeg blir tappet for krefter temmelig fort.
Jeg skriver ikke dette for at jeg vil ha sympati/medlidenhet fra folk, fordi det vil jeg ikke. Det jeg vil få frem er at det finnes ganger da en må prioritere hva en skal bruk energien på, rett og slett fordi at en ikke har nok "skjeer" til å sjonglere alt. I flere tilfeller må en velge mellom X eller Y fordi en ikke har nok "skjeer" til å gjøre begge deler.
Du ser kanskje en med kronisk sykdom eller psykiske lidelser ute da de har nok "skjeer" for en liten stund (kanskje snakk om et par timer) slik at de kan gjøre noe, kanskje noe kjekt som å gå på kafé. Du ser dem ikke på kvelden, da de er såpass utkjørte at de har mest lyst til å legge seg klokka seks. Det er det som er baksiden av den anstrengelsen det tok å dra på kafé den dagen.
I tillegg er det ting som tar mer energi enn annet. Denne tweeten oppsummerer det nokså bra.
I just... holy shit. D&D spell slots is a perfect fucking metaphor for spoon theory. pic.twitter.com/f0kkDPq8Ir— Brian Engard (@Zelgadas) June 23, 2018
Noe annet som frustrerer meg er rett og slett den følelsen av at en del ikke tar psykiske lidelser seriøst. Tror det bare er "å ta seg sammen". Vet du hvor mye det koster å ha på seg en maske hver gang en skal ut for å virke sånn delvis normal? Det er nok mange som hadde fortjent en Oscar for fremførelsene sine. Ikke forvent at de med psykiske lidelser (eller folk med andre diagnoser) kan holde det gående hele tiden. Hvis de ikke har flere "skjeer" igjen, eller vet at noe vil koste dem for mange, burde ikke de med diagnoser få pepper for å prioritere å lade batteriene.
Før eller senere går de tomme for "skjeer", og da trengs det tid for å hente seg inn igjen.
Kommentarer
Legg inn en kommentar